To EU-tiltak legger nå en karbonkostnad på hvert tonn drivstoff som brennes på reiser til, fra og innenfor Europa. Denne veiledningen forklarer hvordan EU ETS og FuelEU Maritime fungerer, hvordan de skiller seg fra hverandre og hvordan du beregner virkningen per tonn drivstoff.
To ulike virkemidler
EUs kvotesystem for klimagasser (EU ETS) er et system med tak og handel (cap-and-trade). Rederiene må innlevere én kvote for hvert tonn CO2-ekvivalenter som omfattes av reglene. Kostnaden avhenger derfor av hvor mye drivstoff som brennes, hvilket drivstoff det er, og markedsprisen på kvoter.
FuelEU Maritime, som gjelder fra 1. januar 2025, setter ikke en direkte pris på utslipp. Forordningen fastsetter en grense for klimagassintensiteten i energien et skip bruker, målt på well-to-wake-basis i gram CO2-ekvivalenter per megajoule. Skip som overskrider grensen, betaler et gebyr med mindre de kan utligne underskuddet gjennom banking, borrowing eller pooling.
EU ETS: hvem og hva som omfattes
- Laste- og passasjerskip på 5 000 bruttotonn og over siden 2024. Offshorefartøyer på 5 000 GT og over kommer med fra 2027.
- 100 % av utslippene på reiser mellom to EU-havner og under opphold i EU-havner, inkludert ved kai.
- 50 % av utslippene på reiser som starter eller slutter utenfor EU.
- CO2 fra 2024, med metan og lystgass lagt til fra 2026.
Det ansvarlige rederiet er den registrerte eieren, eller ISM-selskapet der det formelt har påtatt seg ansvaret. Rederiet er fortsatt ansvarlig for å innlevere kvoter, men kan etter avtale kreve kostnaden dekket av parten som kjøper drivstoffet eller kontrollerer driften av skipet. Derfor inneholder certepartier nå ofte ETS-klausuler.
Innfasing og frister
- 40 % av verifiserte utslipp i 2024, innlevert innen 30. september 2025.
- 70 % av verifiserte utslipp i 2025, innlevert innen 30. september 2026.
- 100 % av verifiserte utslipp fra og med 2026, slik at utslippene for 2026 innleveres i sin helhet i 2027.
Et rederi som ikke innleverer nok kvoter, betaler et overtredelsesgebyr for overskytende utslipp på EUR 100 per tonn CO2-ekvivalenter, justert for inflasjon, og må likevel innlevere de manglende kvotene. Etter to eller flere påfølgende år uten etterlevelse kan rederiets skip nektes adgang til EU-havner.
Regneeksempel: ETS-kostnad per tonn drivstoff
EUs overvåkingsregler gir standard utslippsfaktorer for CO2 per tonn drivstoff. Tungoljekvalitetene RME til RMK bruker 3,114 tonn CO2 per tonn drivstoff, noe som omfatter VLSFO levert som en av disse kvalitetene. Marine gassoljekvaliteter DMX til DMB bruker 3,206.
For ett tonn VLSFO brent i 2026, kun CO2:
- På en reise mellom to EU-havner, eller ved kai i EU: 3,114 kvoter.
- På en reise fra eller til en havn utenfor EU: 50 % av 3,114, altså 1,557 kvoter.
- Til sammenligning: ett tonn MGO på en reise innenfor EU: 3,206 kvoter.
Multipliser med kvoteprisen den dagen du kjøper, for å få kostnaden per tonn. Som en tommelfingerregel legger hver EUR 10 i kvotepris til omtrent EUR 31 per tonn VLSFO på reiser innenfor EU og omtrent EUR 16 per tonn på reiser til og fra land utenfor EU. Fra 2026 kommer et lite tillegg for metan og lystgass, som betyr mest for LNG-drevne skip på grunn av metanslipp.
For drivstoff brent i 2025 brukes innfasingsfaktoren på 70 %: 3,114 multiplisert med 0,70 gir omtrent 2,18 kvoter per tonn på reiser innenfor EU.
FuelEU Maritime: mål og omfang
FuelEU gjelder skip over 5 000 GT som frakter passasjerer eller last i kommersiell virksomhet. Den omfatter 100 % av energien som brukes på reiser innenfor EØS og ved kai i EØS-havner, og 50 % av energien som brukes på reiser inn i eller ut av EØS.
Referanseverdien er 91,16 gCO2e per MJ. Grensen skjerpes trinnvis:
- 2 % under referanseverdien fra 2025, som gir et mål på 89,34 gCO2e/MJ fram til 2029.
- 6 % fra 2030.
- 14,5 % fra 2035.
- 31 % fra 2040.
- 62 % fra 2045.
- 80 % fra 2050.
Fordi referanseverdien gjenspeiler flåtegjennomsnittet i 2020, da skipene nesten utelukkende gikk på fossil brenselolje, vil et skip som bare brenner konvensjonelle drivstoff, som regel havne i underskudd. Energi fra fornybare drivstoff av ikke-biologisk opprinnelse (RFNBO) teller dobbelt fram til utgangen av 2033, og et delmål på 2 % for slike drivstoff gjelder fra 2034 dersom Kommisjonen finner at andelen deres var under 1 % i 2031.
FuelEU: gebyrer og fleksibilitet
Gebyret beregnes ved å regne om skipets etterlevelsesunderskudd til en tilsvarende energimengde, uttrykke denne energien som tonn VLSFO med 41 000 MJ per tonn og ilegge EUR 2 400 per tonn. Gebyret øker når et skip har underskudd i påfølgende perioder. Et eget gebyr gjelder for anløp med container- og passasjerskip som ikke oppfyller kravene, når kravene til landstrøm trer i kraft i 2030.
- Banking: Et overskudd kan overføres til senere perioder.
- Borrowing: Et underskudd kan dekkes med et forskudd på neste periodes overskudd, som tilbakebetales med et tillegg på 10 %.
- Pooling: To eller flere skip, også skip fra ulike rederier, kan slå sammen balansene sine, forutsatt at poolens samlede balanse er positiv og at ingen skip går ut med et større underskudd. Verifikatoren må registrere poolen innen 30. april.
- Tidslinje: Skipets FuelEU-rapport sendes til verifikatoren innen 31. januar, og gebyrene må betales innen 30. juni.
Hva dette betyr når du kjøper drivstoff
- Budsjetter med full kostnad per tonn, ikke bare bunkersprisen, for hver reise med tilknytning til EU.
- Hold BDN, forbruksregistreringer og drivstoffdata nøyaktige, fordi de inngår både i overvåkingsrapportene og i kvoteregningen.
- Når du vurderer biodrivstoffblandinger, kontroller bærekraftsdokumentasjonen i tillegg til spesifikasjonen etter ISO 8217, siden bare sertifiserte drivstoff kan redusere forpliktelsene under ETS og FuelEU.
- Avtal fordelingen av ETS- og FuelEU-kostnader i certepartiet før slutning.
- Bestem pooling og drivstoffstrategi tidlig i året, ikke ved rapporteringsfristen.
Atlas Bunkering sammenligner tilbud per kvalitet fra pålitelige leverandører, slik at rederiene kan veie bunkersprisen opp mot den regulatoriske kostnaden, og anbefaler uavhengig survey og testing ved akkreditert laboratorium ved hver bunkring, som kan ordnes på forespørsel.
Spørsmål og svar
Beregnes EU ETS ut fra drivstoff som bunkres eller drivstoff som brennes?
Ut fra utslipp fra drivstoff som forbrukes på omfattede reiser og i havn, overvåket og verifisert etter EUs MRV-regler. Hvor drivstoffet ble kjøpt, spiller ingen rolle.
Hvem betaler for ETS-kvotene?
Rederiet, det vil si den registrerte eieren eller ISM-selskapet som har påtatt seg ansvaret. Det kan etter avtale kreve kostnaden dekket av en befrakter eller en annen part.
Kan et skip med FuelEU-overskudd hjelpe et skip fra et annet rederi?
Ja. Pooler kan omfatte skip fra ulike rederier, forutsatt at den samlede balansen er positiv, at intet skip ender med et større underskudd og at intet skip med overskudd ender i underskudd.
Kilder
- European Commission: FAQ on maritime transport in the EU ETS
- European Commission: Questions and answers on Regulation (EU) 2023/1805 (FuelEU Maritime)
- Commission Delegated Regulation (EU) 2016/2071, MRV emission factors (kopi fra FAOLEX)
- ABS: FuelEU Maritime questions and answers
- Lloyd's Register Class News 06/23: FuelEU Maritime (March 2023)
Denne veiledningen er generell informasjon, ikke juridisk eller teknisk rådgivning. Sjekk gjeldende regler og motorprodusentens anbefalinger for ditt skip.